Når vi skal dra prøver vi en lettvint variant og bestiller full pakke på et guesthouse i Vientiane. Da er det henting på hotellet og buss fra Vientiane til Nong Khai 50.000 KIP pr. person. Vi står og blomstrer en stund utenfor hotellet når vi skal bli hentet, men som alltid kommer det noen og henter oss. Denne gang en forvokst song tao, pickup med seter, som kjører oss til buss-stasjonen, der nr. 14 går fra. Vi får to billetter til bussen Vientiane - Nong Khai. Disse koster 15.000 KIP pr. person så vi kunne selvfølgelig ha kjøpt billettene her og gått hit med sekkene på. Bussen er imidlertid bra og opereres av Thailand. Vi får innreiseskjema som vi fyller ut på bussen og grensepasseringen går forholdsvis raskt unna. Vi må ta ut bagasjen og gå gjennom tollen og min bedre halvdel må opp med sekken. Men etter vel én time er vi på buss-stasjonen i Nong Khai. Det er altså enklere å reise fra Vientiane til Nong Khai enn omvendt.
Fra bussholdeplassen i Nong Khai er det gangavstand til hotellet, så vi tar sekken på ryggen og går. Na Rim Khong River View Hotel er lett å finne og vi får rommet med en gang også. Det ligger på promenaden mot Mekong og vi har veranda med riverview. Vi får velkomstdrink og papaya som vi spiser på verandaen, og endelig får i nærkontakt med Mekong. Selvom vi bor fint med utsikt over Mekong er dette kanskje det dårligste hotellet så langt på turen. Det betyr ikke at det er et dårlig hotell, men at vi har bodd svært bra så langt. Litt manglende renhold, sukkermaur på benken, dusj som ikke klarer å bestemme seg for om den skal være varm eller kald, og ingenting å henge håndklær på. En overivrig værelsesdame bærer kaffekopper når vi henter kaffe i kaffemaskinen, kommer med dessert til kvelds og stikker hodet ut hver gang vi kommer eller går.
Førsteinntrykket av Nong Khai er at her er det koselig, men kanskje litt "harry" med de store skulpturene av alle fiskeslagene som holder til i Mekong.
I år, altså 2019 er det fullmåne 11. november dvs. Loy Khratong, dagen vi ankommer Nong Khai. Vi ser ikke mye til forberedelser i løpet av dagen, men utover ettermiddagen begynner det å dukke opp bord med "khratonger" på. En liten blomsteroppsats som settes ut på elva.
Vi har lest at hovedbasen for å sette ut "khratonger" er Wat Meechai Taa og at det også er en skjønnhetskonkurranse - katoyer (menn som helst vil være damer) i Isan "evening dresses", men vi har problemer med kartet - det vil si vi har ikke noe kart - finner ut at det er langt å gå dit så vi dropper det og går andre veien, etter råd fra "information" i resepsjonen. Det er ikke så mye feiring å se men hyggelig kveldsstemning på promenaden langs Mekong. Før det blir mørkt og "khratongene" settes på vannet og varmluftslyktene begynner å stige opplever vi derimot en fantastisk solnedgang over Mekong og kvelden er reddet.
Legg igjen en kommentar