Vi hadde tenkt å ta bussen fra Udon Thani til Vientiane, men for å komme med bussen måtte vi ha visum på forhånd. Derfor blir det tog fra Udon Thani til Nong Khai (11 THB for én billett), en tuk-tuk fra togstasjonen til Friendship Bridge (80 THB) og grensestasjonen for å stemple ut av Thailand, shuttlebuss over brua (20 THB for én billett) og så papirarbeid på andre siden av brua. Mekong skiller Thailand fra Laos og selve grensa går midt i elva, og midt på Friendship Bridge bytter flaggene fra thailandske til laotiske.
Vi får visumskjema i luke 1, leverer passfoto, pass og ferdig utfylt skjema og 35 USD pr. visum. Etter en stund får vi tilbake passet med visum til Laos i luke 3. Det hele tok forholdsvis kort tid. Vi brukte mest tid på å fylle ut skjemaene da vi bare hadde én penn på deling.
Det er morsommere å besøke land som stempler i passet og har valuta som baht, kip, dong, kyat og riel. Nå er vi i Vientiane i Laos og har tatt ut en million kip!
For å komme oss fra grensen til Vientiane tar vi buss nr. 14 som vi senere skal få et nært og personlig forhold til. Bussen koster 8000 kip for én billett. Vi sjekket ikke om det gikk an å ta ut kip på grensen. Vi hadde noen sedler fra vår forrige Laos-tur og de var fortsatt gangbar valuta. Det går antageligvis også helt greit å betale i thai baht. Bussen tar oss fra grensen til buss-stasjonen i Vientiane. Som vanlig i Sørøst-Asia, et kaotisk sted med mye tilbud om transport videre. Men vi tar som vanlig sekken på ryggen, virrer rundt et par ganger, finner retningen og legger i vei til hotellet.
Bloom Boutique Hotel svarer til forventningene. Hotellet er nytt, rommet stort og luftig, betjeningen er hyggelig og hotellet har egen kaffebar. Men Vientiane har mange kaffebarer så vi spiser bare frokost her. Det ser ikke ut som det er så veldig mange andre heller som drikker kaffe her. Det er i hvert fall ganske tomt når vi går forbi, men kafeen er lekker og frokosten er god.
Legg igjen en kommentar