Udon Thani har de største attraksjonene utenfor byen, og før jeg dro hadde jeg selvfølgelig store planer om å besøke Ban Chiang Archaeological Site, små lokale landsbyer med håndverkstradisjoner og ikke minst sjøen med alle vannliljene. Den siste fant jeg ut før jeg dro at vannliljene først blomstrer i desember/januar så vi er her for tidlig i begynnelsen av november. Som vanlig er det mye lettere å sitte hjemme og planlegge enn faktisk å gjennomføre det. Det er ikke veldig tilrettelagt for turistutflukter og vi må finne oss en bil med sjåfør på egenhånd.
Med bare to dager til rådighet skrinlegger vi utfluktsplanene og konsentererer oss om selve byen Udon Thani. Udon Thani har to store parkanlegg med hver sin sjø og turstier. Vi starter med Nong Bua Lake som ikke ligger så langt fra jernbanestasjonen. Her ligger et kinesisk tempel, San Chao Pu Ya og Thai-Chinese Cultural Centre. Perfekt for den som er litt over snittet interessert i alt kinesisk. Jeg blir ikke skuffet. Her er fargerike templer, paviljonger ved sjøen, museum og hage.
Udon Thani er en stor by i utstrekning, med brede lange gater, atskillig lengre enn det ser ut på kartet. Det går song tawer i faste ruter så vi kunne kjørt, men vi ender som regel opp med å gå og det gjør vi også her. Vi skal drikke kaffe og vi har sett oss ut Dose Espresso som ikke ligger så veldig langt unna, på kartet!
Heldigvis har de mer enn kaffe her, og vi må ha både noe å drikke og spise før vi går løs på kaffen.
Etter litt påfyll er vi klare for nye lange gater tilbake til hotellet. I rundkjøringen med alle gullsmedene får vi også kjøpt USD som vi må ha med oss for å kjøpe visum på grensen til Laos.
Det er mye rart å se på gatene i Thailand. Dette kaller man vel søppel, men det er "hyggelig" med søppel hjemmefra.
Enda hyggeligere er det med disse glade figurene som også dukker opp hvor man enn går i Thailand.
Legg igjen en kommentar