Vi holder til i jernvareavdelingen av Chinatown. Vi har tråklet oss mellom trucker, gamle motordeler, skruer, ventiler, kabler og verksteder som kan lage det meste av metalldingser. I tillegg til alt det som ellers fyller fortauene i Bangkok, motorsykler, matvogner, potteplanter... Listen er uendelig. Vi har rundet hellige trær pyntet med silkeskjerf og figurer, gått forbi en gammel Fiat, katter i forskjellige størrelser og forfatning og til slutt kommet fram til en kinesisk rød port som står på gløtt, og vi drister oss inn i So Heng Tai Mansion.
Det nesten 200 år gamle herskapshuset skal være åpent for publikum, men er et privat hjem. På grunn av skatteregler er det ikke inngangspenger, men vil man nyte utsikten fra verandaene i andre etasje må man kjøpe noe å drikke. Det er det absolutt verdt, selv om huset er forfallent og gårdsplassen er fylt med et digert basseng som brukes til dykkerkurs. Det er ingen som dykker når vi er her. Kun fuglesang og ro og det store vannspeilet ser nesten ut til å passe inn.
Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve at det er både avslappende og luftig å rusle rundt i Bangkoks Chinatown men i dag har det faktisk vært det. I 28+, overskyet og en behagelig bris.
Så lenge vi holder oss i jernvareavdelingen eller rettere sagt i Talat Noi, en helt ukjent del for oss, ser vi knapt noen vestlige turister før vi har tullet oss nesten helt ned til River City. Da skynder vi oss å snu og spiser lunsj med thaiene - Moo daeng - eller rød gris på norsk - 50 baht PR person eller 15 norske kroner.
Legg igjen en kommentar