En times propellflytur har tatt oss over fjellet fra Chiang Mai i Thailand til Yangon (Rangoon) i Myanmar (Burma). Landet som bytter navn og hovedsteder etter hvem som hersker. For øyeblikket er altså ikke Yangon hovedstad, men Nay Pyi Daw som ingen har hørt om og ingen vet hvor er. Drosjesjåføren som kjører oss fra flyplassen lærer oss å hilse, mingalabar, noe vi bruker flittig og får alltid et smil og en hilsen tilbake overalt i Myanmar.
Ikke noe av det vi har lest på forhånd har forberedt oss helt på det vi havner midt oppi. Vi har bestilt hotell som viser seg å ligge i Chinatown som ikke er særlig kinesisk, men desto mer kaotisk. Til å begynne med ser vi ikke skogen for bare trær – fortauene er fulle av mat, men vi finner ikke noe å spise – fulle av varer, men vi finner ikke noe å kjøpe. Betelblader, skrutrekkere, kjettinger, brukte mobiltelefoner, skjøteledninger, brune puddinger og kjøttbiter vi ikke ante fantes på noe dyr.
Etter hvert oppdager vi at det er masse god frukt her, indiske lomper og pjalter og om kvelden er hele gata blitt til en stor restaurant og vi finner en hyggelig dame som serverer oss nudelsuppe.
Legg igjen en kommentar