Fra soloppgang til solnedgang med Mr. Kim

Det er nesten ingen ute når vi kjører tuk-tuk gjennom et nattestille Siem Reap på vei mot soloppgangen og Angor Wat. Klokka er bare halv fem og det er lenge til sola står opp. Ifølge Mr. Kim som er vår sjåfør og guide er det viktig å komme før kineserne. Vi blir møtt av en logrende hund som er lykkelig over å få selskap så tidlig på morgenen. Og vi klarte det. Vi var først, før kineserne, og får den beste plassen. Mr. Kim rigger til stativer til kameraene våre og så er det bare å vente! Det er en nesten magisk stemning å være her ute i nattemørket hvor vi bare så vidt aner konturene av Angkor Wat.

Bare oss, ja også hunden da og plutselig en dame som lurer på om vi vil kjøpe kaffe. Men så kommer de, kineserne altså, og alle de andre, en jevn strøm av lommelykter. Lyskjegler skjærer gjennom luften og bortover vannliljedammen foran Angkor Wat. Flere fotostativer rigges opp og det begynner å bli trangt om plassen. Det er nå tett i tett med folk bak oss og det sitter folk mellom bena på fotostativene våre. Hver morgen kommer det gjennomsnittlig 1000 personer for å se soloppgangen ved Angor Wat og det kan bli trangt om plassen. Sakte blir himmelen lysere og den velkjente konturen av Angkor Wat trer tydelig fram. Det er lyst ganske lenge før vi ser sola og da er det plutselig over og en ny dag i turismens tegn er i gang ved templene i Angkor.

Angkor Wat speiler seg i vannliljedammen rett før sola står opp.

Angkor Wat

Angor er restene etter Khmerimperiet fra 9. til 15. århundre etter Kristus. En hel by med templer og det hele forsvant i jungelen og ble gjenoppdaget av en franskmann på 1800-tallet. I dag er dette en av de store turistattraksjonene i Sørøst-Asia, og står kanskje igjen i fare for å bli ødelagt, ikke av jungel men av alle som kommer for å se.

Angkor Wat er det mest kjente tempelet og brukes ofte feilaktig som navnet på hele området som heter Angkor, og mange av templene har Angkor først i navnet.

Vakre damer i sten pryder veggene.

Det er flere måter å se templene i Angkor på, men området er enormt og det krever en eller annen form for transport. De fleste kommer i busser på ferdige opplagte turer, spesielt de før nevnte kineserne. Men for oss som reiser individuelt er det vanligste å leie en tuk-tuk. Da bestemmer man selv hvilke templer man vil se og blir kjørt fra tempel til tempel. Man ser templene på egen hånd mens tuk-tuk sjåførene venter tålmodig. Man kan velge turer med guide, da gjerne guide og sjåfør, bil eller buss med flere i en gruppe eller man kan ta kontakt med Mr. Kimleng Sang. Han har sin egen tuk-tuk, snakker godt engelsk og er en utmerket guide og ikke minst, han er fotograf og tar oss med dit hvor motivene og lysforholdene er best.

Området er enormt og krever en eller annen form for transport.

Tuk-tuk sjåførene venter tålmodig.

Bayon

Vi får flaggermusbæsj i håret og jeg går på do hos munkene

Bayon er tempelfavoritten til Mr. Kim og med kjentmann blir det til at vi også roter rundt i mørke ganger for å ta bilde av vakkert lys som kommer inn fra forskjellige åpninger. Vi rigger stativ og venter på at kineserne skal flytte seg. Over hodene våre flakser flaggermusene, og hva er det seige vi har i håret etterpå?

Jeg spør Mr. Kim om han kan stoppe ved et toalett, og utenfor Bayon sier han at jeg kan gå på toalettet der og peker inn mellom trærne. Jeg går forbi verandaer hvor det henger oransje munkeklær og skjønner ikke helt hvor toalettet er. Det sitter fire munker rundt et bord i skyggen og de lurer også på hvor jeg skal. Toalett? Den ene munken peker på et enkelt bygg med små dører – munketoalettet!

Bayon er tempelet med de mange stenansiktene med de hemmelighetsfulle smilene. Vi bruker mye tid her, men får også med oss vestporten og nordporten i området som heter Angkor Thom. Her klyver vi i bratte skrenter for å få det ultimate bildet av nok et smilende stenansikt.

Klokka 11 er det slutt på fotolyset og vi kjører tilbake til byen for å spise lunsj og hvile litt før ettermiddagsturen. Vi har bestilt en hel dag med Mr. Kim.

På jakt etter vakkert lys i Bayon.

Enkle toalettfasiliteter hos munkene.

Utenfor Siem Reap

Ettermiddagen med Mr. Kim tar oss ut på landsbygda. Rett utenfor Siem Reap er det en helt annen verden med stråtekte hus, forhistoriske traktorer og lastebiler, vannbøfler og hjemmelagde barnevogner. Blide og noen litt skeptiske unger lurer på hvem vi er for noen raringer, men Mr. Kim prater med alle og spanderer kokte søtpoteter som vi kjøpte av en dame borti veien her.

Det er idyllisk ute på landsbygda en sen ettermiddag, men det er mange skjebner og mye hardt arbeid rundt på de små gårdsbrukene, og jeg synes alltid det er vanskelig å besøke folk på denne måten. Som om de skulle være en slags turistattraksjon. Men nå er det bare oss og Mr. Kim som trasker rundt her ute i rismarkene og grønnsaksåkrene og det føles helt greit å hilse på, ta bilder og overlate snakkingen til Mr. Kim.

Det er deilig å slappe av etter en lang dag både for store og små, og vi kan ikke la være å tenke på hva fremtiden har å by på for denne jenta, i det sola går ned.