Vi sitter og svetter på harde plastseter. Det er varmt, fiskelukten er påtrengende, ikke så rart siden jernbanestasjonen er midt inne i et marked. Diesellokomotivet rister og brøler, svart røyk velter innover markedet. Toget tuter og jernbanelinjen ryddes for kurver med mango, brekkbønner og kålhoder. Parasoller skyves unna, toget kjører, og bak toget kommer alt på plass igjen, slik det ifølge rutetabellen gjør 34 ganger om dagen.
I Bangkok går et tog som er kjent som det lille toget til ingensteder, eller det er kanskje mer kjent som toget som kjører gjennom et marked. Toget går fra den lille jernbanestasjon som heter Wongwian Yai. Den ligger på det de fleste turister tenker på som andre siden av Chao Phraya River, Thonburi. Ta skytrain til stasjonen som også heter Wongwian Yai. Fortsett i samme retningen som skytrain kjører. Gå ned til høyre i retning elva i den store gaten Somdet Phra Chao Taksin etter at du har krysset den. Jernbanestasjonen ligger på venstre siden. Selv om dette er en populær snutt på Youtube er det fortsatt en av Bangkoks godt bevarte hemmeligheter og vi leter en stund før vi i det hele tatt finner jernbanestasjonen. Toget har sett bedre dager, det skrangler og rister, vinduene er åpne og lyden er som musikk i ørene på en gammel interrailer. Konduktøren tar billetten, blunker lurt, og klipper – ett hjerte!
Av naturlige årsaker er ikke Jesu fødsel utgangspunkt for tidsregningen i Thailand, men Buddhas overgang til Nirvana så Thailand ligger 543 år foran oss. Utifra datoen på togbilletten år 2555 er det nå 7 år siden vi tok denne turen, og da kostet den 10 Baht. Noe som med dagens kurs er rundt tre kroner.
Togmarkedet i Mahachai.
Dette er Thailand slik jeg liker det. Tatt fra togvinduet inne på Mahachai Station.
Størstedelen av markedet er utenfor langs jernbanelinja.
Pass opp, her kommer toget igjen!
Wongwian Yai Station, en liten sjarmerende jernbanestasjon.
Men høydepunktet er selvfølgelig Mahachai, jernbanestasjonen i den andre enden.
Markedet i Mahachai
Å kjøre tog ut av Bangkok er en opplevelse, enten man kjører ut fra hovedbanestasjonen, Hua Lamphong, eller fra Wongwian Yai. Jernbaneverket her har neppe noen restriksjoner på hvor nært toget man kan bo, spise, tørke klær eller selge mat. Fra her vi sitter kan vi ta inn både klesvasken og parabolen. Litt etter hvert blir bølgeblikk byttet ut med bananer, og vi kan nesten plukke bananer gjennom togvinduet også.
Vi kjører ut av Bangkok, over klonger (kanaler) og idyllisk trehusbebyggelse og luften blir friskere. Til å være det lille toget til ingensteder er det usedvanlig mange som reiser med det. Folk kommer på og går av på de mange små stasjonene underveis.
Markedet i Mahachai fyller ikke bare jernbanelinja, men et stort område. Først og fremst sjømat; her er krabber i alle størrelser, levende ål i bøtter, fisk, skjell, kjempereker, blekksprut, men også store mengder grønnsaker og frukt. Et mekka for den som aldri får nok av Østens markeder.
Mahachai ligger ca. 45 kilometer sør for Bangkok i provinsen Samut Sakhon, ved elva Tha Chin, en sideelv til Chao Phraya River. Man kan dra dit med buss eller bil og det arrangeres også ferdige opplagte turer. Men mye av sjarmen ligger i å ta det lille toget til ingensteder på egenhånd.
På markedet i Mahachai er det først og fremst sjømat.
Man kan ta inn parabolen fra togvinduet.
Her kan man nesten plukke bananer fra togvinduet.
Landlig idyll langs klongene (kanalene).
