Om kvelden er Khao San gågate og selger alt en backpacker kan drømme om. Det vrimler av boder som bugner av sidrompa shortser, flip-flopper, elefantbukser, fotside vesker og T-skjorter med den rette påskriften. Alt nyankomne med bleke legger og Lonely Planet under armen trenger for å bygge opp backpackerimaget. De som har vært her en stund, omgir seg med en nonsjalanse og en brunfarge som det tar tid å opparbeide. Khao San endres men backpackerne er mistenkelig lik de vi så for to år siden, for fem år siden eller for ti år siden.
Mange "vanlige" turister tar seg også en tur hit for å se, men dette er også et område hvor det er fint å bo. Dagens backpackere stiller helt andre krav enn vi gjorde på 70-tallet. De skal ha både massasje og boutiquehoteller med svømmebasseng på taket og dem er det mange av i området.
Sørgmodig lyder trefroskens sang når Akhadamene går gjennom Khao San.
Pad thai, alle backpackeres livrett i Khao San.
Dagen derpå i Khao San.
Soi Rambuttri
Soi Rambuttri som går delvis parallelt og forbindes med Khao San med Suzies Walkway har med årene fått sin del av ølserveringen og den høye musikken, men er fortsatt en trivelig gate å rusle i. Går du hele gaten ned til Phra Athit endrer atmosfæren seg og studentene fra de nærliggende universitetene inntar sin nudelsuppe og sin whisky og er atskillig mer up to date enn klientellet i Khao San.